SKUTA
FULLRIGGEREN NAJADEN
På denne siden vil vi dele historie
og informasjon rundt Norges 3 største fullrigger.
NAJADEN SPESIFIKASJONER
| BYGGEÅR | 1897 |
|---|---|
| BYGGET | Karlskrona Orlogsverft |
| KONSTRUKSJON | Kompositt, 2 lag furubord på stål spant og kjøl |
| TOTAL LENGDE | 39,15m |
| TOTAL LENGDE MED BAUGSPYD | 48,8m |
| BREDDE | 8,4m |
| DYP GÅENDE | 3,5m |
| HØYDE OVER VANNFLATEN | 26m |
| DEPLASEMENT | 350 tonn |
| SEIL AREAL | 750 kvm |
S/S Najaden ble levert i 1897 fra orlogsverftet i Karlskrona til den svenske marinen som fullrigget skoleskip. Najaden var i drift som skoleskip fram til det ble lagt opp i 1938. I 1940 ble skipet senket som havnesperre i Torekov ved Halmstad. Etter krigen ble skipet hevet av grosserer B. Aronsson og donert til Halmstad kommune. Her ble Najaden liggende fram til 2014, da skuta ble solgt til Norge. På grunn av sin lange periode som stasjonært museumsskip er Najaden svært lite endret.
Da Najaden ble bygget i 1897 hadde seilskuter nådd toppen på sin tekniske utvikling. Allikevel ble Najaden bygget på en måte som var gammeldags for sin tid. Kravene for datidens skuter som skulle ha maksimum last og minimum bemanning var ikke relevant for Najaden som skulle seile som seiltrenings fartøy med en besetning på 128 menn og gutter.
Kompositt bygget seilskuter hadde sin storhetstid med clipper skipene på 1850-60 tallet. De var sterkere, stivere og kunne ta mer last en skuter bygget i tre. Stål-skuter fra denne perioden hadde problemer med fart på lange reiser da skroget grodde igjen. Tre- og komposittskuter var kledd med kobber under vannlinje, noe som ikke var mulig på et jernskrog. Åpning av Suez-kanalen i 1869 og utvikling av dampskipet gjorde fart under seil mindre viktig og kompositt-bygget seilskutenes tid var forbi. I dag er Najaden den eneste kompositt bygget seilskute som fremdeles flytter. Te-klipperen Cutty Sark ligger i tørrdokke i London og City of Adelaide ligger på en lekte i Adelaide, Australia, i påvente av restaurering. Najaden er således en viktig del av verdens maritime kulturarv.
Riggen på Najaden ligner mer en fregatt fra tidlig 1800 tallet enn en «moderne» seilskute. De mest synlige forskjellene er at Najaden har le-seil (ekstra skver-seil som man setter utenfor de vanlige seilene i lett vind), og at den har enkle mersseil. Senere seilskuter delte mersseilene i under- og øvre-mersseil, noe som gjorde det enkelt å redusere seil når det blåste opp. På Najaden måtte guttene klatre ut på mers-råen og reve seilene for å redusere seilarealet i dårlig vær.
Vernestatus og restaurering
I april 2016 ble Najaden tildelt vernestatus av Riksantikvaren. Begrunnelsen var fartøyets særstilling som godt bevart og uforandret seilskip uten motor og at hun er den siste flytende komposittbygde fullrigger i verden. I Riksantikvarens begrunnelse for godkjenning av vernestatus står det blant annet følgende:
På bakgrunn av en samlet vurdering av fartøyets historie, alder/ epoke, autentisitet, geografiske tilhørighet og historisk betydning, anser Riksantikvaren S/S «Najaden» som verneverdig.
«Najaden» er et svensk fartøy som i dag ikke har noen spesiell tilknytning til norsk maritim historie. Riksantikvaren ser det likevel slik at fartøyet i seg selv er et viktig kulturminne i internasjonal sammenheng. Bevaring av kulturminner er et internasjonalt ansvar, og sektoransvaret tilsier derfor at Riksantikvaren skal legge til rette for antikvarisk vern av «Najaden».
Vernestatus betyr at restaureringen av Najaden skal følge en verneplan godkjent av riksantikvaren, som sikrer at alt arbeid er gjort i henhold til antikvariske prinsipper.
Najaden skal restaureres til et bestemt tidspunkt i sin tidligere historie. Det var gjort få forandringer på skuta i dens tid som aktiv seilskute, men målet er at den nyrestaurerte Najaden skal fremstå i all sin prakt med le-seil og uten motor! Restaureringsgruppa jobber sammen med Riksantikvaren i disse dager med å skaffe dokumentasjon for å kunne fastsette et årstall for restaureringa.
Najaden skal bli et seilende skip igjen. I sin storhetstid seilte hun på sommerhalvåret i nordiske farvann og det er slik vi ser for oss at Najaden vil bli brukt i sitt nye liv. De antikvariske retningslinjene setter begrensninger for hvor mye Najaden kan bli modifisert for å oppfylle moderne sikkerhetskrav og seiltoktene blir derfor tilpasset disse begrensingene.
